cjc 1295 Peptid, CAS 863288-34-0. Vanligvis hvitt eller lignende hvitt pulver, amorft eller luftig, lett å løse opp i polare løsningsmidler som vann, metanol, etanol, men vanskelig å løse opp i ikke-polare løsningsmidler som kloroform, diklormetan osv. Ved romtemperatur har CJC1295 høy stabilitet og kan lagres og transporteres under tørre, kjølige og mørke forhold, og gyldighetsperioden er vanligvis 2-3 år. CJC-1295 er en polypeptid GHRH-forbindelse (veksthormonfrigjørende hormon), som kan fremme frigjøringen av veksthormon (HGH) utskilt av hypofysen, og har derfor blitt mye brukt i mange kliniske og ikke-kliniske felt.
Når det gjelder CJC 1295, har vi 3 nettsider for å introdusere og beskrive produktet i detalj i henhold til forskjellige ingredienser, nemlig:
CJC 1295 med DAC : https://www.bloomtechz.com/synthetic-chemical/peptide/cjc-1295-with-dac-cas-863288-34-0.html
CJC 1295 peptid: https://www.bloomtechz.com/synthetic-chemical/peptide/cjc-1295-peptide-cas-863288-34-0.html
CJC-1295 acetat: https://www.bloomtechz.com/synthetic-chemical/peptide/cjc-1295-acetat-cas-863288-34-0.html
1. Surhet og alkalitet:
CJC-1295 er et svakt surt aminosyrepolypeptid med en pKa-verdi på 4,8. Dette betyr at i et surt miljø under pH 4,8 eksisterer CJC-1295 i en ionisert form, mens det i et nøytralt eller basisk miljø over pH 4,8 eksisterer i en ikke-ionisert form.
Det er også verdt å merke seg at hvis CJC-1295 utsettes for forhold som oppvarming eller ultrafiolett (UV) stråling, kan dets molekyler bli nedbrutt, så det bør utvises forsiktighet for å velge passende lagringsforhold og bruksmetoder.
2. Oksidasjonsreduksjonsegenskaper:
Redoksegenskapene til CJC-1295 er hovedsakelig relatert til svovelbindingene som finnes deri. Svovelbindinger kan danne stabile disulfidbroer og kan reduseres i nærvær av reduksjonsmidler for å endre deres molekylære strukturer. For eksempel ble cysteinaminosyren i CJC-1295 redusert til cystein i nærvær av jernsvamp (FeS) katalysator.
I tillegg kan CJC-1295 også oksideres, vanligvis ved å bruke hydrogenperoksid eller andre oksidasjonsmidler som reagenser. Siden CJC-1295 er en polypeptidkjede som inneholder flere aminosyrerester, kan det forekomme komplekse produktblandinger i oksidasjonsreaksjonen, som må identifiseres og analyseres ved hjelp av passende separasjons- og rensemetoder.
3. Koordinasjonsreaksjon:
CJC-1295 inneholder mange elektrofile atomer, som nitrogen, oksygen og svovel, som kan danne koordinasjonsbindinger med metallioner. Koordinasjonsreaksjonen mellom CJC-1295 og noen metallioner har blitt grundig studert og det har vist seg at denne reaksjonen har potensiell biologisk aktivitet.
For eksempel kan CJC-1295 koordinere med sinkioner for å danne et stabilt kompleks. Dette komplekset har effekten av å fremme celleproliferasjon og reparere skadet vev, så det kan forventes å bli et terapeutisk middel.
4. Addisjonsreaksjon:
CJC-1295 er også involvert i ulike addisjonsreaksjoner der peptidbindingene til CJC-1295 kan brytes og danne nye funksjonelle grupper. For eksempel kan CJC-1295 generere frie aminosyrer og kondensasjonsprodukter av CJC-1295 gjennom amidbindingshydrolyse, som kan ha forskjellige biologiske aktiviteter.
I tillegg kan CJC-1295 også delta i allyleringsreaksjoner, disulfidbindingssplittingsreaksjoner osv. Disse reaksjonene bruker vanligvis reduksjonsmidler, peroksider eller andre kjemiske reagenser som reaksjonsbetingelser. Det bør imidlertid bemerkes at disse reaksjonene kan føre til endringer i molekylstrukturen til CJC-1295, og dermed påvirke dens biologiske aktivitet og effektivitet.
5. Cycliseringsreaksjon:
CJC-1295 er en polypeptidkjede som inneholder 29 aminosyrer, hvorav mange har reaktive sentre. Derfor kan CJC-1295 delta i forskjellige cykliseringsreaksjoner for å danne nye stabile og effektive forbindelser. For eksempel er CJC-1295- og C6-aminosyrer koblet sammen med amidbindinger for å danne en C6-CJC-1295-ringstruktur. Denne sykliserte formen ligner strukturen til et somatostatinlignende peptid og kan ha en høyere aktivitet mot veksthormonfrigjørende hormon (GHRH).
6. Enzymhydrolysereaksjon:
CJC-1295 kan bli angrepet av enzymer som protease og lyase in vivo, noe som resulterer i endringer i molekylær struktur og reduksjon i biologisk aktivitet. For eksempel, under påvirkning av trypsin, kan peptidbindingene i CJC-1295 hydrolyseres for å produsere katalytiske produkter som dipeptid eller monopeptid, og dermed påvirke dets effektivitet.
For å forbedre biotilgjengeligheten og effektiviteten til CJC-1295 har forskere utviklet en rekke stabilisatorer og beskyttende midler, for eksempel PEGylert og acetylert CJC-1295. Disse forbindelsene har høyere biologisk stabilitet og lengre overlevelsestid, og forventes å bli mer effektive terapeutiske legemidler.
7. molekylær struktur:
CJC1295 er et polypeptidmolekyl sammensatt av 29 aminosyrerester, sekvensen er Tyr-D-Ala-Asp-Ala-Ile-Phe-Thr-Gln-Ser-Tyr-Arg-Lys-Val-Leu-Ala-Gln-Leu -Ser-Ala-Arg-Lys-Leu-Leu-Gln-Asp-Ile-Leu-Ser-Arg-NH2 (YD-(a-ADAIF)QSYRKVLAQLSARKLLDSR-NH2). Blant dem bruker CJC1295 D-aminosyre, glycindipeptid (Gly), disulfidbro og andre kjemiske modifikasjoner for å øke motstanden mot magesyre og enzymer, og dermed forbedre biotilgjengeligheten og varigheten av medikamenteffekten.
8. Termisk stabilitet:
CJC1295 kan forbli relativt stabil innenfor et visst temperatur- og tidsområde. Studier har vist at når CJC1295 er oppløst i rent vann eller saltvann, er innholdstapet bare ca. 1 prosent etter oppvarming ved 60 grader i 30 minutter; og innholdstapet er omtrent 10 prosent etter oppvarming ved 70 grader i 30 minutter. Under produksjon, lagring og transport bør det derfor utvises forsiktighet for å unngå eksponering for ekstreme høye eller lave temperaturforhold, for ikke å påvirke effekten.
9. pH-stabilitet:
Effekten av CJC1295 er nært knyttet til pH-verdien, og den er generelt utsatt for feil i sure miljøer. De eksperimentelle resultatene viser at effekten av CJC1295 har blitt ødelagt etter å ha blitt oppløst i saltsyreløsning med en pH på 2.0 etter 1 times behandling. I bufferløsningen med pH 7,4 har CJC1295 høyere biologisk aktivitet og stabilitet. Når du bruker CJC1295, bør du derfor velge en buffer eller et tilsetningsstoff som oppfyller behovene for legemiddeleffektivitet, og kontrollere pH-verdien.
10. Løselighet og stabilitet:
CJC1295 er lett løselig i både vann og etanol, men løseligheten i ikke-polare løsningsmidler er relativt lav. Når det gjelder stabiliteten, er CJC1295 utsatt for faktorer som oksidasjon, fotolyse og mikrobiell forurensning, så det bør utvises forsiktighet for å unngå langvarig eksponering for luft, sollys eller mikrobielle miljøer.
CJC-1295 har lav vannløselighet og må formuleres ved å tilsette spesifikke løsningsmidler. Vanlige preparatløsninger inkluderer vannfri eddiksyre, vannfri metanol, PBS-buffer, etc.
For polypeptidkjeden til CJC-1295 som inneholder DAC, har den flere fordeler med hensyn til vannløselighet. Etter riktig prosessering inneholder CJC-1295 DAC som kan fortynnes med fysiologisk saltvann (PBS) for å danne en klar løsning.
11: Spektralfunksjoner:
Det infrarøde spekteret (IR) til CJC1295 viser at absorpsjonstoppene er på 3296 cm^-1, 3084 cm^-1, 2926 cm^-1, 1623 cm^-1 , 1538 cm^-1, 1395 cm^-1, 1329 Posisjonene til cm^-1 og 1250 cm^-1 samsvarer med egenskapene til peptidmolekyler. Dets ultrafiolette spektrum (UV) har en åpenbar absorpsjonstopp ved 280 nm, noe som indikerer at den inneholder aromatiske aminosyrerester som tyrosin og fenylalanin. Det kjernemagnetiske resonansspekteret (NMR) til CJC1295 viste komplekse signalmønstre, som gjenspeiler den detaljerte informasjonen om peptidstrukturen.
Som en GHRH-analog har CJC-1295 brede kliniske og ikke-kliniske applikasjonsmuligheter. Å forstå reaktivitetsegenskapene til CJC-1295 og forstå sammenhengen mellom dens molekylære struktur og biologiske aktivitet er avgjørende under utvikling av legemidler. Med en grundig forståelse av reaktivitetsegenskapene til CJC-1295 kan forskere designe mer bioaktive og stabile derivater og formuleringer, og dermed forbedre mulighetene for bruk i behandling og forebygging av sykdommer.