Kreatiner en menneskelig endogen forbindelse mye brukt av idrettsutøvere og treningsentusiaster. Det er en nitrogenholdig forbindelse hovedsakelig sammensatt av tre aminosyrer L-glycin, metylglycin og arginin. Kreatin syntetiseres av muskelceller i menneskekroppen og lagres hovedsakelig i skjelettmuskulaturen, men det kan også suppleres med kostinntak av kjøtt og fisk.
Kreatin lagres som kreatin i muskler, og det spiller en ekstremt viktig rolle i muskelmetabolismen. Kreatin kan øke energitilførselen til muskelfibre, akselerere syntesen og regenereringshastigheten av ATP (adenosintrifosfat), og forbedre den eksplosive kraften og utholdenheten til musklene. Derfor har kreatin et bredt spekter av bruksområder på mange måter.
1. Forbedret styrkeytelse:
Kreatin er et universelt anerkjent kraftig muskelbyggende middel. Det fremmer rask forbedring av muskelstyrke ved å øke muskel-ATP-reservene, øke muskelenerginivået før trening og øke muskelenergilagringskapasiteten. Studier har vist at bruk av kreatin effektivt kan øke belastningen på styrketrening og forbedre maksimal styrkeytelse av muskler.
2. Øk muskelvolum:
Kreatin øker hydreringen i muskelcellene, som igjen utvider muskelcellene og øker muskelvolumet. Studier har vist at personer som bruker kreatin har større muskelvolum og metning enn de som ikke bruker kreatin.
3. Forbedrer muskelutholdenhet og restitusjon:
Kreatin kan redusere muskeltretthet, forkorte muskelrestitusjonstiden og forbedre muskelutholdenhet. Det kan også hjelpe musklene til å restituere seg raskere, og øke frekvensen og varigheten av treningsøktene.
4. Bidra til å redusere fett og form:
Kreatin kan bidra til å øke muskelmassen og øke stoffskiftet, og dermed hjelpe kroppen å forbrenne flere kalorier og fettnivåer. Studier har vist at ved rimelig inntak kan bruk av kreatin effektivt øke kroppens glykogennivå, forbedre kroppens energiutnyttelse, redusere kroppsfett og forme muskellinjer.
5. Forbedre funksjonene til hjernen og sentralnervesystemet:
Kreatin er et naturlig forekommende nevrobeskyttende middel. Studier har vist at bruk av kreatin kan forbedre funksjonen til hjernen og sentralnervesystemet, forbedre kognisjon, læring, hukommelse og andre evner.
6. Forbedrer hjertehelsen:
Bruk av kreatin kan øke muskel-ATP-reservene, og dermed redusere myokardskade og iskemi, senke blodlipider og forhindre hjerte- og karsykdommer.
Generelt sett er kreatin, som en vanlig menneskelig endogen forbindelse, til stor hjelp for vårt fysiologiske system og muskelhelse. Gjennom rimelig inntak og bruk kan kreatin hjelpe oss med å forbedre muskelstyrke, utholdenhet og restitusjonsevne, forbedre fysisk helse og fetttap, og være til fordel for helsen til hjernen og hjertet. Men hvis du har noen medisinske tilstander eller tar andre medisiner, søk lege før du bruker kreatin.
Kreatin (kreatin) er en aminosyre som finnes i kroppen til mennesker og dyr. Det gir høyenergi fosforylering som kreves for muskelbevegelse gjennom fosforyleringsreaksjoner, og kan fremme økningen av muskelstyrke og utholdenhet. I tillegg til å spille en viktig rolle i kroppen, har kreatin også noen viktige reaktive egenskaper i kjemiske reaksjoner.
1. Hydrolysereaksjon:
Kreatin kan hydrolyseres til sarkosin og formaldehyd i vann (H2O). Denne hydrolysereaksjonen katalyseres vanligvis av enzymer.
C4H9N3O2pluss H2O → Sarkosin pluss formaldehyd
I tillegg kan kreatin også hydrolyseres til kreatinin ved syrekatalyse.
C4H9N3O2pluss H2O pluss HPlus→ Kreatinin pluss NH4Plus
Kreatinin (kreatins metabolitt) pluss H2O pluss HPlus → C4H9N3O2
2. Oksidasjonsreaksjon:
Kreatin kan reagere med visse oksidasjonsmidler som kaliumpersulfat (K2S2O8) og kaliumpermanganat (KMnO4). Denne reaksjonen oksiderer kreatin til urinsyre og den tilsvarende ammoniakkgassen.
C4H9N3O2pluss K2S2O8→ Urinsyre pluss NH3pluss K2SÅ4
C4H9N3O2pluss KMnO4pluss H2SÅ4→ Urinsyre pluss NH3pluss MnSO4pluss K2SÅ4
3. Nedbrytningsreaksjon:
Kreatin kan brytes fullstendig ned til kreatinin og formaldehyd under forholdene med høy temperatur og sterk syre (som svovelsyre).
C4H9N3O2pluss H2SO4 → C4H9N3O2pluss NH4Pluspluss H2O pluss formaldehyd
4. Løselighet:
Kreatin er lett løselig i vann, men uløselig i ikke-polare løsningsmidler som benzen og eter. Dette betyr at i vann kan kreatin overføres lettere, men ikke like lett oppløses i et ikke-polart miljø.
Oppsummert har kreatin, som et viktig in vivo-stoff, flere reaktive egenskaper, inkludert hydrolyse, oksidasjon, nedbrytning og løselighet. Dens reaksjoner og anvendelser blir studert mer og mer og har blitt brukt i ulike felt som sport, medisin og næringsmiddelindustri.
Historien om kreatin kan spores tilbake til 1832, da den franske kjemikeren Michel-Eugene Chevreul oppdaget et nytt kjemisk stoff i muskel og kalte det "Kreatin (Knirke)". Senere gikk den tyske kjemikeren Friedrich Wilhelm Kühne et skritt videre og isolerte et annet kjemikalie i muskel, som han kalte "kreatinfosfat." I påfølgende forskning oppdaget forskere at kreatin og kreatinfosfat i muskler er tilstede hos mennesker og andre dyr, noe som gjør det til et mye studert kosttilskudd.
Kreatin har vært et populært kosttilskudd for idrettsutøvere og treningsentusiaster i flere tiår. Oppdagelseshistorien går imidlertid mye lenger tilbake i fortiden.
I 1668 oppdaget den tyske forskeren Johann Kunckel et kjemisk stoff kalt "Kreatinin", som ble avledet fra proteinmetabolitter i menneskelig muskel. Tiår senere oppdaget den tyske kjemikeren Christoph Friedrich Ludwig en kjemisk reaksjon der en annen forbindelse kalt "kreatin" kunne syntetiseres fra menneskelig hjerne.
Mellom 1832 og 1847 forsøkte to andre kjemikere å isolere kreatin. Den franske kjemikeren Michel-Eugene Chevreul brukte en gammel kjemisk teknikk for å isolere kreatin fra muskler ved å legge dem i syre. Han bemerker at kreatin har "samme kjemiske natur som urinsyre", men kreatinmolekylet har en annen atomstruktur.
I 1847 isolerte den berømte franske kjemikeren Eugene-Melchior Peligot kreatin fra muskelen til enhver fisk og studerte videre egenskapene til denne forbindelsen.
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet ble kreatin en gang ansett som et avfallsprodukt fra kroppen, men med utdypingen av muskelforskningen oppdaget forskerne gradvis viktigheten av kreatin.
På 1960-tallet la den australske treningsfysiologen Paul Greenhaff merke til at dyrerike afrikanske dyr som elefanter og hunder hadde høyere nivåer av kreatin enn kjøttetende europeiske dyr. Han innså at et overskudd av kreatin i disse dyrene kan være grunnen til at musklene deres viste overlegen energiproduksjon. På 1980-tallet begynte Greenhaff og en rekke andre forskere å studere hvordan kreatinbruk påvirket menneskelig ytelse i idrett.
Gjennom disse tidlige studiene begynte idrettsforskere og treningseksperter å forstå at kreatin øker muskelfosfokreatin (PCr) reserver, som igjen øker kroppens høyintensive treningsytelse og muskelmasse. Dette har ført til at et stort antall mennesker har begynt å bruke kreatin kosttilskudd, som har blitt et av de mest populære og undersøkte kosttilskuddene.